Nyhopsk Rap
Jeg er lei av raplåter som hvert 30 sekund blir avbrutt av en syngedame som ikke sier mer enn tre ord. En etterap av rockens tre grep, det er jeg sikker på. Ikke det at jeg hater de fleste raplåter, de som er dårlige gidder jeg ikke høre på uansett. Det jeg ikke liker er bra låter med som blir avbrutt i utide av et salgsargument.
Gode raplåter er det faktisk overraskende mange av. Eller, det kommer jo an på hvilken rap du liker. Jeg hører til blant dem som elsker 'gammel' New York rap, også kalt eastcoast-rap. Denne er som oftest intellektuell eller er ekte kjerlighet til dama eller hood'n.
Jeg husker Jørg1 fra Tungtvann snakket om hvordan han ønsket å lage låter som var fete uten at de ble repetitive; Refreng som sådan skulle unngås. Hadde man et poeng kunne det sies i 'refrenget' på mange måter slik du argumenterer for noe med forskjellige vinklinger for å være sikker på å få det gjennom.
Det savner jeg, også i norsk pop. Flere linjer med samme melodi gjør du husker låta og hva den handler om bedre iom du får flere innfallsvinkler.
Problemet er vel at mange, særlig i bransjen, ikke tenker så langt. For et eneste refreng er jo både enklere og mer effektivt på kort sikt. Og hvis jeg er en del av en gruppe er jeg sikkert ikke den største. - Som jo blir forvekslet med det "bredeste utvalget av befolkningen". Hvordan treffer man størst antall hvis hvert siffer er en person av samme smak;
1223334444555556666667777777
? Man velger å spille for 7 selvsagt, men da misser man 19.
Pussig hvordan så de fleste mange hit'er er bare det, en hit.
